Her er familien Vollan samlet. Per og Ingeborg bak, og foran fra venstre mormor med Bjørn i fanget, Mathias, Anne Sofie, oldemor, Kirsti og morfar.
Mormor og morfar giftet seg i slutten av juni 1913, og samme høst ble Per født. De var nok ikke så nøye på det den gangen heller. Ingeborg ble født i 1915. Så ble den en lang pause, Mathias ble ikke født før i 1923. Etter det gikk det litt mere slag i slag, Kirsti ble født i 1926 og Anne Sofie i 1927, det er knappe året mellom de to.
Bjørn ble født i 1933, og Anne Sofie fortalte at den dagen han ble født, så tok morfar med seg Kirsti og henne på tur. Jeg vet ikke om det var uvanlig, siden hun husket det så godt, eller om hun husket det fordi de hadde fått en bror da de kom hjem,. Jeg tror hun fortalte at han laget seljefløyter til dem på turen. Hvis ikke det er noe jeg har diktet opp.
Anne Sofie var 4 år gammel da familien flyttet til Hessdalen. Før det bodde de på Snoen, i huset som mora til Bersvend hadde fått bygd, og der tante Ingeborg bodde seinere. Det huset er revet nå. Dette bildet må være tatt mens de bodde på Snoen:
Filialen i Hessdalen ble åpna i 1931., og butikklokalene var først i den gamle skolen, der Sanitetshuset er nå. I Hessdalen bodde familien først på Eavollen, som var høstseter for Grantrøen. De bodde der da Bjørn ble født i 1933. Så flyttet de til Grytbakksvollen, og bodde der til det nye bygget til filialen var ferdig, i 1938 eller 1939. Bildet øverst ser jo kanskje ut som det er fra Grytbakksvollen, og det må være tatt i 1934 eller 1935. Oldemor døde i august 1935.
Her er et bilde av Eavollen, men dette bildet er tatt mye seinere, en gang på 60-tallet, da vi leide den og brukte som hytte:
Det var ikke innlagt vann eller strøm på Eavollen eller Grytbakksvollen, så med 6 unger må det ha vært en del jobb. Når mormor hadde vasket klær om vinteren på Grytbakksvollen, så var det Per og Ingeborg sin oppgave å frakte de våte klærne på kjelke ned til elva og skylle dem der.
Vann og strøm fikk de først da de flyttet inn i 2. etasje på filialen. Da fikk de også telefon, og morfar kjøpte seg radio, noe han hadde ønsket seg lenge, men som selvfølgelig var avhengig av strøm. Dessverre tok det ikke så lang tid før krigen kom, og radioen ble konfiskert. Her er et bilde fra filialen sånn som den så ut i 1949:
Butikken lå i første etasje, og så bodde familien i andre etasje og på loftet.
Da Anne Sofie var liten, så hadde familien hund, jeg tror det var en buhund, og kanskje den het Trofast? Imidlertid så bet den Bjørn en gang. Bjørn var liten og morfar hadde tatt ham opp på fanget, og hunden ble antakelig sjalu. Da kvittet de seg med den.
Mens de bodde på Filialen hadde de ku. Jeg vet ikke hvor de hadde den om vinteren, men om sommeren var den i sommerfjøset hos noen av naboene, og Anne Sofie fortalte at hun (og Kirsti) kunne melke kua når de kom hjem fra fest, før de gikk og la seg. Det var vel deres jobb, antakelig. Ikke å gå på fest, men å melke kua.
Søsknene Vollan var gode venner, fortalte Anne Sofie, og de var snille med hverandre. Da Per hadde fått seg jobb, fikk Anne Sofie og Kirsti hver sin sølvskje i presang. Det er mulig det var til jul, og de var vel ikke særlig vante til julepresanger.
Men de pleide å få nye klær til jul. Annenhvert år kom det sydame hjem til dem og sydde nye penkjoler til Kirsti og Anne Sofie før jul. Sommerkjolene pleide mormor å sy: de var gjerne sydd av sekkelerret og pynta med pene bånd. Her ser du Anne Sofie og Kirsti i mormors hjemmesydde kjoler, det er de som sitter i midten, mormor står foran til venstre:
Kanskje det er tatt på setra? Det var tanta deres som var på Fættvollen om sommeren, og jeg tror det er hun som står foran til høyre på bildet. Anne Sofie hadde gode minner fra å være sammen med tante Marie på setra om sommeren. Fættvollen ligger innafor Hessjøen, til venstre oppe i lia når du kjører innover dalen.
Kirsti og Anne Sofie var nesten som tvillinger, det var jo mindre enn ett år mellom dem. De ble konfirmert samtidig, og da gikk de på ski ned til Ålen for å «gå for presten». En tur på over ei mil hver vei, og tenk så mange motbakker på veien tilbake! Veien til Hessdalen blei jo ikke brøyta om vinteren, og beltebil kom det ikke før etter krigen. Men venninna Astrid Solem har fortalt at de gjemte skiene i god tid før de kom fram til kirka, for de syntes det var litt flaut. Ikke særlig kult, ihvertfall, og det var vel viktig den gangen også.
Anne Sofie var glad i å gå på ski, og pleide også å hoppe på ski sammen med gutta. Om vinteren pleide hun og Mathias å sette ut snarer for å fange ryper, og da måtte de jo gå på ski for å sjekke snarene jevnlig. Rypene ble solgt, de ble pakka ned på Filialen og sendt til Oslo.