Det er dårlig med bilder av bare mormor, hun opptrer mest på gruppebilder. Her er ett der hun ser veldig fornøyd ut:
De andre som er på bildet er Kåre Vold, Anni, Kirsti, morfar, Marit Eggen, og så mormor og Eldbjørg. Det ser ut som de har det fint.
Jeg kan ikke huske morfar, han døde da jeg var tre år, men mormor levde til jeg ble voksen. Hun var født i 1892, og døde i 1977.
Hun kom ofte på besøk på Ranheim, og jeg besøkte henne mange ganger når det var vinterferie på skolen. Da kunne jeg ta toget alene opp til Ålen, jeg husker ennå navn på stasjonene oppover, de fleste er lagt ned nå.
Hos mormor ble jeg noen ganger sendt på meieriet for å hente melk. Da fikk jeg med meg et melkespann som skulle fylles opp. Det var ikke veldig langt å gå, men det hendte at jeg fikk skyss på veien av noen som kom kjørende med hest og slede.
Mormor hadde en gyngestol der hun satt og strikka, sånn husker jeg det ihvertfall. Og så hørte hun på morgenandakten. Jeg trodde lenge at hun var veldig religiøs, både på grunn av at hun hørte på andakten på radioen, og på grunn av at det hang et Jesusbilde på det store soverommet. Men ifølge min mor så stemte ikke det. Det var jo bare en kanal på radioen den gangen, så man kunne ikke velge. Og da jeg var barn så var jo jeg religiøs også, det var først seinere at jeg begynte å tvile. Det var dessuten ikke mormor som lærte meg å be aftenbønn, det var farmor, og jeg har aldri trodd at hun var spesielt religiøs. Det var vel rett og slett det som var vanlig den gangen.
Mormor var den som lærte meg å strikke. Til denne dag så strikker jeg på samme måten som hun gjorde, med å ha tråden på høyre hånd og kaste den over strikkepinnen. Det har gått i arv også, Hans Olav strikker på samme måte. Gammelstrikk, i følge håndarbeidslæreren hans, og ikke bra. Men det funker for oss, og det funka for mormor.
Mormor hadde en ovn på kjøkkenet som hun kunne ta ut ringer av. Men hun kunne legge i ei hel plate også, og jeg husker at hun stekte hyllkaker rett på plata. Hun smurte plata med en fleskesvor. Hyllkaker med sirup var det beste jeg visste, og hun pleide å lage det når hun kom på besøk hos oss også, men da måtte hun bruke steikepanne.
En gang Ingrid, som er ett år yngre enn meg, og jeg, var på besøk samtidig, så hoppa vi i den store senga, som vi kanskje sov sammen i om natta?, så den gikk i stykker. Det var vel neppe mormor særlig glad for, men jeg kan ikke huske at vi fikk overveldende mye skjenn i den anledning, så det er ikke et dårlig minne. Jeg tror egentlig at Ingrid var mer vilter enn jeg var, men jeg var sikkert lett å få med på prosjektet. Og jeg var jo dessuten eldst, og burde hatt bedre vett.
Der mormor bodde var det utedo, men etterhvert kom det et forferdelig kjemikaliedo som sto inne, og som ble brukt ihvertfall om vinteren. Det sto på det lille soverommet som var i gangen.
Det huset hun bodde i sto midt i sentrum. Det var bakeri rett over gata, og det var en matbutikk rett ved siden av, Eggen, tror jeg den het. Og så var det samvirkelaget. Og på den andre sida så var det Schefte, som hadde drosje, og jeg tror de hadde noen selskapslokaler i andre etasje også. Huset mormor bodde i er flytta nå.
De siste årene hun levde bodde mormor i en eldrebolig som hun delte med søstera si, Marie, som vi alle kalte moster. Hun døde iden 9. februar i 1977, på 50-årsdagen til Anne Sofie.