Dette bildet er fra bryllupet til foreldrene mine. Folk tar ikke sånne bilder lenger, men før var det tydeligvis vanlig å ta et bilde av alle gjestene når man hadde et stort selskap, ihvertfall hvis det var en spesiell anledning.
Foran i midten sitter selvfølgelig brudeparet, Anne Sofie og Håvard, og så er det mormor, Marit, på venstre side, med morfar, Bersvend, rett bak henne. Har han arma på skulderen hennes? Til høyre sitter farmor, med farfar rett bak. Og rundt omkring står tanter og onkler, søsken, nevøer og nieser, og noen litt fjernere slektninger. Hele slekta – den gangen. Nesten ihvertfall.
Håvard og Anne Sofie giftet seg i 1950, og bryllupet sto i Hessdalen. Det var jo ingen som hadde egen bil den gangen, og reisen opp til Hessdalen fra Trondheim foregikk i lastebil. Jeg vet ikke hvordan det var med resten av maten, men desserten var laget i Trondheim, eller sikkert på Ranheim, på forhånd, og fraktet med på lastebilen oppover. Veiene var vel ikke de beste, (det husker forsåvidt jeg også, det var jo grusveier hele veien fra Sluppenbrua og opp da vi fikk bil i 1964), og karamellpuddingen ble ristet i stykker på veien opp. Hva de gjorde med det har jeg ikke fått vite, de spiste den kanskje likevel?
Og når vi er inne på bryllup: Onkel Mathias, Anne Sofies bror, giftet seg under krigen, og da var det selvfølgelig enda vanskeligere med skyss. Det bryllupet sto i Folldalen, der bruden, tante Edel, kom fra. Det var bare mormor og morfar som fikk tillatelse til å reise med buss til Folldalen, og kanskje onkel Bjørn, det vet jeg ikke, han var jo ganske liten, jeg tror det var i 1944. Anne Sofie og Kirsti måtte sykle. De måtte kanskje låne en sykkel? For det var nemlig sånn at de hadde fått en sykkel på deling i gave av onkel Mathias da han hadde fått seg jobb og begynt å tjene penger. Men jeg tror ikke de kunne sykle på en sykkel til Folldal, det er ganske langt.
Og når vi er inne på desserter: I bryllupet til onkel Mathias ble det servert tyttebærgrøt til dessert. Men siden det var under krigen, og umulig å få tak i sukker, var det ganske sure saker. Min kjære mor likte den ihvertfall ikke.